Varamedlemmer i styret

Uttrykket «vara» betyr en stedfortreder, altså en som trer i stedet for en annen, som en reserve. Loven stiller ikke krav om at det skal velges varamedlemmer til styrene i boligselskapene[1]; likevel har mange boligselskaper tatt det inn vedtektene.

Bruk av varamedlemmer kan være særdeles praktisk. Særlig viser det seg der et fast styremedlem blir syk, eller av andre grunner får forfall, eventuelt er inhabil i en konkret sak.

Etter loven må mer enn halvparten av styrets medlemmer delta for at styret skal være vedtaksført. Uten et varamedlem som kan møte som stedfortreder kan situasjonen være at styret ikke er beslutningsdyktig. Dermed må kanskje beslutninger utsettes til det faste styremedlemmet igjen er tilgjengelig. Varamedlemmer bidrar dermed til å sikre kontinuitet og fremdrift i styrearbeidet.

Som utgangspunkt har varamedlemmet hverken møte-, tale- eller stemmerett i styret. Unntak gjelder nettopp når varamedlemmet er tilkalt som stedfortreder; da opptrer medlemmet som ordinært styremedlem med fulle rettigheter på lik linje med de øvrige. Likeså vil varamedlemmet få samme ansvar som de øvrige styremedlemmene for styrets beslutninger.

Likevel vil ikke varamedlemmet automatisk omfattes av vedtektenes signaturbestemmelse, som ofte lyder «styrets leder og ett styremedlem i fellesskap». Innkalt varamedlem vil bare ha midlertidig møte- og stemmerett, og ikke rett til å utøve signaturrett i stedet for det faste styremedlemmet.

Rollen som varamedlem vil ofte fungere som en arena for rekruttering av nye styremedlemmer. Ved å få tilgang til styreinformasjon og delta i styremøter vil varamedlemmet oppleve at terskelen for å stille som fast styremedlem blir senket. For styret som helhet vil man bygge kompetanse, samtidig som man sikrer kontinuiteten i styrearbeidet. Dette bidrar til bærekraftig styrearbeid på lengre sikt.

1. Burettslagslova § 8-2 (2) og Eierseksjonsloven § 55, 2. ledd.