Foto: Shutterstock
Foto: Shutterstock

Kameraovervåkning i boligselskap - hva er lov?

Stadig flere boligselskap ønsker å etablere kameraovervåking på eiendommen. Det er den som overvåker som har ansvar for at dette gjøres på lovlig måte, i boligselskap blir dette styrets ansvar. Hvilke rammer må styret forholde seg til dersom boligselskapet vurderer å etablere kameraovervåking? 

Utgangspunktet er at all behandling av personopplysninger må ha et behandlingsgrunnlag for å være lovlig, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1.  

Først av alt må boligselskapet ha en berettiget interesse i å sette opp kameraer på eiendommens fellesareal. Man må her vurdere bakgrunnen og behovet for overvåking. Alle har som et utgangspunkt rett til fri ferdsel uten å bli overvåket, og kameraovervåking der man bor er et inngrep i denne retten og den enkeltes personvern.  

Nødvendig tiltak

Overvåking av fellesarealene må derfor være et nødvendig og egnet tiltak for å oppnå et spesifikt formål. Styret må i den forbindelse foreta en helhetsvurdering av behovet for overvåking opp mot beboernes krav på personvern og privatliv.  

Formålet med overvåkingen må ha en viss tyngde. Er boligselskapet plaget med gjentatte innbrudd og/eller hærverk, så vil dette kunne oppfylle vilkårene for overvåking. Det samme gjelder der det har skjedd episoder med trusler/vold som innebærer en risiko for beboerne.  

Formål som vern av liv og helse og forebygging/oppklaring av straffbare handlinger vil normalt være grunner som veier tyngre enn beboernes personvern.   

Overvåking for å avklare etterlevelse av husordensregler kan i konkrete tilfeller også være tillatt. Personvernnemnda har eksempelvis godtatt kameraovervåkning der formålet var å forebygge hensetting av gjenstander på sameiets fellesområde. Sameiet hadde problemer med forsøpling i søppelrom og kjeller og viste til at dette både hindret fremkommelighet i forbindelse med evakuering og ekstra arbeid og utgifter knyttet til opprydding.  

Boligselskapet må kunne peke på særskilte problemer som kun kameraovervåking kan avhjelpe. Hvis problemet kan løses eller minimeres gjennom andre egnede sikkerhetstiltak, som alarmsystem eller adgangskontroll, er det ikke gitt at overvåking er lovlig. Boligselskapet må først prøve ut andre, alternative løsninger for å se om man oppnår ønsket resultat.  

Formålet med overvåkingen skal defineres skriftlig, og overvåkingsmaterialet kan deretter kun benyttes i tråd med formålet. Hvis eksempelvis formålet er beboernes sikkerhet og vern av liv og helse kan ikke opptak senere brukes til å sjekke om ordensreglene etterleves. 

Kameraovervkning 2 High Quality
Foto: Shutterstock

Kan styret bestemme at kameraovervåking skal etableres i boligselskapet?  

Kameraovervåking må forankres i et ønske blant beboerne. Det er dermed generalforsamlingen/årsmøtet som avgjør saken og her kreves det to tredjedels flertall. Det skal gå klart frem av vedtaket hva som er formålet og omfanget av kameraovervåkingen. Beslutningen om å kameraovervåke bør også vedtektsfestes. 

Dersom styret senere ønsker å sette opp flere kameraer på grunn av andre formål må dette forankres i et nytt årsmøte/generalforsamling og vedtektsfesting.  

Skilting  

Kameraovervåking skal skiltes tydelig. I dette ligger at skiltingen må være lett synlig i områdene som blir filmet og inneholde informasjon om hvem som er ansvarlig for overvåkingen og hvem som kan kontaktes ved evt. spørsmål. 

Sletting 

Opptakene skal slettes når det ikke lengre er behov for dem. Sletterutinene settes av styret i samråd med leverandøren og det settes inn i boligselskapets personvernerklæring.  

Kameraovervåking gjennom vaktselskap 

Ønsker boligselskapet å overlate overvåkingen i sin helhet til et vaktselskap? Husk da å få på plass en databehandleravtale som regulerer forholdet. Informasjon om dette må også inntas i boligselskapets personvernerklæring. Husk at styret fremdeles har det overordnede ansvaret, selv om vaktselskapet utfører oppgavene.   

Relevante artikler

Hvem bestemmer i boligselskapet?

Hvem bestemmer i boligselskapet?

Styrets ABC før generalforsamling og årsmøte

Les hele saken
Individuell nedbetaling av fellesgjeld i borettslag

Individuell nedbetaling av fellesgjeld i borettslag

Praktisk informasjon om IN-ordning i borettslag - For styret i borettslaget

Les hele saken
Nå endres telenettet i Norge og det påvirker alarmen i heisen din!

Nå endres telenettet i Norge og det påvirker alarmen i heisen din!

Kobberkabel-nettet er allerede lagt ned, og i løpet av 2025 legges også GSM 2G-nettet ned. Det betyr at alle heisalarmer som er knytet til 2G-nettet vil dermed ha behov for å byttes ut eller oppgraderes.

Les hele saken