Overvåking på egen eiendom - En utfordring for styret

Det er tillatt å filme på egen eiendom 

I tråd med veiledning fra Datatilsynet er det fullt lovlig å sette opp kamera og filme på egen eiendom. Det trengs ikke tillatelse for det; den som overvåker har selv ansvaret for å overholde reglene.  

Det er ikke lov å overvåke andre 

Det som derimot ikke er tillatt, er å drive overvåkning av andre. Dette regnes som et brudd på personers integritet og er i strid med reglene om personvern.  

Det regnes som overvåkning der det filmes og lagres film utover egen eiendom.  Dersom man setter opp et kamera er altså utfordringen å holde seg innenfor egen eiendom.  

I et boligselskaper vil «egen eiendom» i hovedsak bety innenfor leilighetens fire vegger. Areal utenfor leiligheten regnes som hovedregel som fellesareal. Filming/overvåkning som omfatter fellesareal vil være ulovlig, såfremt det ikke foreligger tillatelse fra boligselskapet.  

For eksempel vil det å filme naboens inngangsdør, trappegangen, svalgangen, felles hage eller parkeringsplass være i strid med loven.  

Vedtak om godkjent kameraovervåkning på generalforsamling/årsmøtet 

Boligselskapet kan godkjenne kameraovervåkning. Det krever at overvåkningen anses som et nødvendig og egnet tiltak for å oppnå et viktig formål. For eksempel er det å bidra til å hindre innbrudd og hærverk et slikt godt formål.  

Tiltaket må vedtas med to tredjedels flertall i generalforsamlingen/årsmøtet.

Styrets rolle – og håndhevelse 

Ettersom kameraovervåkning stadig blir mer utbredt, må styret ha en hånd på rattet for håndhevelsen av reglene i boligselskapet.  

Det kan være nyttig å sende ut et informasjonsskriv til beboerne om hvilke regler som gjelder, der det også settes frist for eierne til å fjerne kamera eller å fremme sak om godkjennelse for generalforsamlingen/årsmøtet.  

Dersom styret mottar en klage mot en beboer for å drive ulovlig overvåkning vil styret ha plikt til å undersøke saken. Dette er tilsvarende som for øvrige bomiljøsaker. Altså må styret søke å få avklart om reglene er brutt. 

Der det er klart at den påklagede har overtrådt reglene vil en advarsel etter burettslagslova § 5-22/eierseksjonsloven § 38 være riktig virkemiddel. Dersom advarselen ikke etterfølges vil det, etter omstendighetene, kunne være grunnlag for salgspålegg.