Nå er det jul igjen! Belysning til besvær

Som utgangspunkt er det styret som avgjør hvordan fellesarealene skal julepyntes, mens eier råder over egen bolig og områder med eksklusiv bruksrett, for eksempel balkonger og takterrasser. Hvor langt eierne kan gå bananas med julebelysninga utendørs reguleres av sjenanse- og ulempereglene som vi finner i både eierseksjons- og borettslagsloven.

Rammene for hva som kan oppfattes som sjenerende kan omfatte så mangt, og her er det mange meninger om både estetikk og annet. Men at enkelte vil oppleve kontinuerlig blinking i varierende farger som sjenerende er lett å forstå, særlig naboer som bor så tett at de ufrivillig får diskoshow i stua dag og natt. Det er altså helt grunnleggende at man tar hensyn til de som bor rundt seg.

Noen boligselskap har som et konfliktdempende tiltak tatt inn rammer for bruk av julebelysning i sine ordensregler. Følgende eksempel er hentet fra et lag på Østlandet:

«Utvendig belysning på balkonger skal være hvit eller nyanser av hvit. Lyslenker med skiftende farge/blinkende er til sjenanse for naboer og gir et dårlig estetisk uttrykk av husets fasade».

En mer eksentrisk julebelysning kan kanskje lettere tåles, dersom naboene vet at perioden er begrenset til julen. En ordning hvor lysene slukkes på kveld/ natt, slik at de ikke forstyrrer nattesøvnen, kan bidra til å dempe konflikter. Et eksempel på en slik ordensregel kan være:

«Julebelysning kan kun henges opp i perioden 1. desember – 15. januar. Lys med skiftende farge/ blinkende lys skal holdes avskrudd i tidsrommet 22.00 – 07.00».

I borettslag kan en slik ordensregel vedtas av styret mens i eierseksjonssameier er det årsmøtet som vedtar reglene, i begge tilfeller med vanlig flertall.

Dersom det allikevel kommer til klage, må styret foreta en konkret vurdering av klageforholdet før man avgjør videre grep. Momenter av betydning kan være mengden lys og avstanden mellom boligene. Det vil være en høyere terskel for å imøtekomme en klage fra naboer som kun sjeneres når de går tur i nabolaget, enn dersom klagen kommer fra naboer som får lyst opp oppholdsarealene.

Avslutningsvis må vi trekke frem det beste konfliktløsende «verktøyet» i de fleste saker; snakk sammen. Ta heller direkte kontakt med den beboer klagen gjelder og ta en uformell prat fremfor å sende en skriftlig advarsel. Dialog er det beste grunnlaget for et godt naboskap og bomiljø.

Vi ønsker alle en fin adventstid!