Hvem bestemmer i boligselskapet?

Nå er tiden her for vårens generalforsamlinger og årsmøter. Sakslisten er gjerne forskjellig fra år til år. Noen saker er faste på programmet, som valg av styremedlemmer og godkjenning av regnskapet. Andre saker kommer som følge av innspill fra eiere eller styret.

Reglene for avstemming avhenger av type sak, og til en viss grad om det er et borettslag eller eierseksjonssameie. Vi gir deg oversikten over de viktigste reglene.

Alminnelig flertall 

Hovedreglene for stemmegivning finnes i borettslagsloven § 7-11 og eierseksjonsloven § 49. I tillegg kan det være sagt noe om stemmegivning i boligselskapets vedtekter. Det er av den grunn viktig at styret og møteleder setter seg inn i de reglene som gjelder for sitt borettslag eller eierseksjonssameie.

Dersom ikke annet er bestemt, fattes gyldig vedtak ved at mer enn halvparten av de avgitte stemmene er for vedtaket. I borettslag og eierseksjonssameier har hver andel/seksjon én stemme. I kombinasjonssameier (med bolig og næring) regnes flertallet etter sameiebrøken, om ikke annet er fastsatt i vedtektene.

Ved avstemningen har deltakerne full frihet til å velge om de ønsker å stemme for eller mot et forslag, å la være å stemme eller stemme blankt. Blanke stemmer regnes som ikke avgitte stemmer og telles derfor ikke med i resultatet.

Stemmelikhet 

Dersom det står likt mellom to forslag når antall stemmer er talt opp, er hovedregelen at saken avgjøres ved loddtrekning. Dette følger av borettslagsloven § 7-11 og eierseksjonsloven § 52. I borettslag er det anledning til å vedtektsfeste en annen løsning ved stemmelikhet, for eksempel at det innkalles til ekstraordinær generalforsamling for ny behandling av saken. Eierseksjonssameier har ikke tilsvarende mulighet til å vedtektsfeste en annen løsning, så her vil loddtrekning alltid være løsningen ved stemmelikhet. 

Kvalifisert flertall

Enkelte sakstyper krever mer enn alminnelig flertall. I både borettslagsloven og eierseksjonsloven er det en opplisting av saker som krever samtykke fra 2/3 av de avgitte stemmene på generalforsamling eller årsmøte for å bli vedtatt, jf. borettslagsloven §§ 7-11 og 8-9 og eierseksjonsloven §§ 49 og 50.

Kort oppsummert gjelder dette beslutninger knyttet til vedtektsendringer, faktiske endringer i borettslaget eller eierseksjonssameiet utover det som er vanlig forvaltning og vedlikehold, vesentlige endringer i rettslig rådighet og særlige bomiljøtiltak som fører med seg økonomisk ansvar utover 5 % av fellesutgiftene. I tillegg kan det for andre saker fremgå av vedtektene at det kreves kvalifisert flertall i stedet for alminnelig flertall.

Enighet fra alle eierne eller de vedtaket gjelder 

Enkelte vedtak krever enighet fra alle eierne, eller fra de vedtaket gjelder. Dette gjelder eksempelvis ved endring av fordelingsnøkkelen for felleskostnader eller der en endring på annen måte innebærer at eier enten får begrenset sine rettigheter eller utvidet sine forpliktelser. Tiltak som medfører en vesentlig endring av eierseksjonssameiets eller borettslagets karakter vil alltid kreve enighet fra alle eierne.

Valg av styre 

Noen boligselskap har særregler knyttet til valg av styre. Det er derfor viktig å undersøke hva som gjelder for ditt boligselskap.

Åpen eller hemmelig avstemming? 

Før stemmene skal avgis må det avklares på hvilken måte stemmegivingen skal skje – ved håndsopprekning, ved å reise seg, ved bruk av stemmeseddel eller på annen måte. Hvorvidt avstemmingen skal være hemmelig eller åpen avgjøres som utgangspunkt av møteleder, men også dette spørsmålet kan avgjøres ved stemmegivning.