Hva må du vite om stemmegivning i styremøtene?

Gjennom året må styret ta mange beslutninger. Noen av disse kan være vanskelige – for eksempel saker som fører til høyere felleskostnader eller som påvirker enkelte beboere negativt.

I styremøter har styremedlemmer ikke samme frihet som på generalforsamling/årsmøtet. Man kan ikke velge å stemme blankt eller avstå fra å stemme, med mindre man er inhabil. Man er inhabil hvis man selv, eller noen man har nær tilknytning til, har en tydelig personlig eller økonomisk interesse i saken. Inhabilitet må meldes til styret så snart man blir oppmerksom på dette. Det er da vanlig å kalle inn varamedlem som deltar i behandling og votering i saken.

Leveres likevel blanke stemmer ved skriftlig stemmegivning, skal dette i praksis regnes som en stemme mot forslaget.

Dersom styremedlemmet ikke ønsker å ta stilling til saken, må medlemmet fratre ved behandlingen. Dette må styret få beskjed om før saken skal behandles slik at varamedlem kan innkalles til styremøtet.

De viktigste reglene:

• For at et forslag skal bli vedtatt, må flertallet av de som deltar i behandlingen stemme for.
• Hvert styremedlem har vanligvis en stemme. Dette gjelder likevel ikke for kombinerte sameier og rene næringssameier, hvor seksjonseierne vanligvis stemmer etter sameierbrøken (sjekk vedtektene).
• Ved stemmelikhet avgjør møtelederen – som vanligvis er styreleder.
• Ved større endringer kreves det at minst én tredjedel av alle styremedlemmer stemmer for. Her teller ikke møtelederens dobbeltstemme eller stemmer fra inhabile medlemmer. Dette er en sikkerhetsventil for at ikke viktige saker besluttes i møter der få av styremedlemmene møter.  

Husk å føre styreprotokoll fra møtene, som bør lagres slik at de er lett tilgjengelig for de som til enhver tid sitter i styret.