Bruk av fullmakt i årsmøte og generalforsamling

Seksjonseiere i sameier og andelseiere i borettslag kan velge å la seg representere av en fullmektig under årsmøtet/generalforsamlingen (møtet). Hovedformålet med å gi fullmakt er å øve innflytelse selv om man selv ikke er til stede i møtet. Retten til å gi fullmakt følger av loven og kan ikke begrenses i vedtektene eller på annen måte.

Loven sier

Loven har ingen bestemmelser som hvordan fullmakten skal utformes. Men for at møteleder skal være trygg på at det faktisk er gitt en fullmakt bør den i alle fall:

1. Utformes skriftlig. E-post, SMS eller annet elektronisk dokumentasjon bør aksepteres så lenge den gir rimelig trygghet for at fullmakten er reell.
2. Klart angi hvem den er utstedt av og hvem som utpekes som fullmektig.

På ett viktig punkt er reglene for borettslag og sameier ulike. Etter borettslagsloven kan ingen være fullmektig for mer enn én andelseier. Dette gjør at ingen til sammen kan ha mer enn to stemmer i generalforsamlingen (én for sin egen andel og én etter fullmakt). Noen slik begrensning finnes ikke i eierseksjonsloven (loven som gjelder for sameiene). En gruppe sameiere kan dermed alle gi fullmakt til samme person.

Det følger direkte av loven at utsteder av fullmakten alltid kan trekke fullmakten tilbake. Dette gjelder også under møtet – selv om det neppe er en særlig praktisk problemstilling.

Det er antatt at det ikke er anledning til å benytte såkalte blankofullmakter. Dette er fullmakter der fullmaktsgiveren ikke selv angir hvem fullmakten gis til, men hvor noen andre senere kan utpeke fullmektigen ved å påføre vedkommende sitt navn. Særlig i borettslaget, hvor en person bare kan ha én fullmakt, vil bruk av blankofullmakter kunne fungere som en omgåelse av regelen.

Møtelederen avgjør om en fullmakt godtas. Det er ikke anledning til å underkjenne en gyldig fullmakt. Dersom det skulle oppstå tvil om en fullmakt er gyldig eller ikke kan avgjørelsen overlates til møtet, som med ordinært flertall avgjør om fullmakten skal aksepteres.