Hvorfor er strømmen så dyr?

Strøm er en vare – men ikke som andre varer 

Strøm er i utgangspunktet en alminnelig handelsvare. Samtidig skiller strøm seg fra de fleste andre produkter på ett avgjørende punkt: Den må forbrukes på samme tid som den produseres, rett og slett fordi lagring av strøm er utfordrende.   

Dette innebærer at markedet hele tiden må være i balanse, ved at produksjonen tilpasses etterspørselen time for time. Resultatet er et marked som reagerer raskt på endringer, og hvor prissvingninger kan bli betydelige. 

Tilbud og etterspørsel  

Prisen på strøm fastsettes i det nordiske kraftmarkedet (Nord Pool). Her skjer prissettingen gjennom en daglig auksjon der produsenter og kjøpere melder inn hvor mye de vil selge og kjøpe til ulike priser. 

Prisen bestemmes etter et såkalt marginalprisprinsipp, som betyr at prisen i hver time bestemmes av den dyreste kraften som dekker etterspørselen.  

Selv om mye av norsk strøm er billig vannkraft, kan prisen likevel bli høy dersom markedet totalt sett trenger dyrere produksjon for å fylle behovet. Det er også grunnen til at Norge, og andre land, bør fylle på med mer kraftproduksjon, slik at effekten av tilbud og etterspørsel gir oss billigere strøm.   

Bør vi kutte utenlandskablene?  

Norge har i lange tider hatt kabler for import og eksport av strøm til utlandet; i dag er vi en del av et felles europeisk kraftmarked. Mange spør seg om vi bør kutte utenlandskablene. 

Kablene er til vår fordel når vi kan eksportere overskuddskapasitet, og sikre strømforsyningen når vi har underskudd, som ved lav vannstand i vannmagasinene.  Samtidig slår prisnivået i Europa direkte inn på våre strømpriser, eksempelvis når gassprisene i Europa øker. Å kutte kablene kan være en løsning, men forutsetter at vi øker egen produksjonskapasitet betydelig; i motsatt fall risikerer vi strømrasjonering. 

Hvorfor er strømmen dyr akkurat nå? 

Det er mange ulike årsaker til at strømmen er så dyr akkurat nå. Vi har vært vant til overflod av nedbør og snø i fjellet, som gir høy fyllingsgrad i vannmagasinene – og dermed billig vannkraft. Nå er det lite vann i magasinene, og flere kraftprodusenter stopper produksjonen.  

Samtidig er det for dårlig kapasitet i overføringsnettet innenlands, noe som gjør det vanskelig å overføre strøm produsert i én del av landet til andre deler.  Som følge av krigen i Ukraina, er det også økte gasspriser i Europa, samt at flere land har redusert produksjon av kjernekraft.  

Når begrensninger i strømproduksjon og - tilgang kommer samtidig med økning i etterspørsel, ved økt elektrifisering, grønt skifte og høy aktivitet i industrien, er vi tilbake til at tilbudet ikke møter etterspørselen – og prisen går opp.  

Norgespris – til hjelp eller som å «pisse i buksa»? 

Norgespris er en politisk bestemt ordning for å gi husholdninger forutsigbare kostnader på strøm. Samtidig peker flere på at pristaket ikke oppfordrer til å spare på strømmen eller å gjøre energisparetiltak; dette resulterer i at den samlede etterspørselen øker. Det legger heller ikke til rette for å etablere ny produksjon av strøm, for eksempel har etterspørselen etter solceller falt kraftig. 

I et tilbud- og etterspørselsperspektiv virker Norgespris negativt. De midlene som brukes på ordningen kunne eksempelvis vært brukt til økonomisk støtte til varmepumper, solceller, etterisolering etc., og slik hatt en varig effekt for den enkelte og for strømmarkedet.