Farvel til bolignød

Aktiv tomtepolitikk

Da Trondheim vokste seg større på 60-tallet, ble det klart at midtbyen alene ikke kunne romme fremtidens boligbehov. Kommunesammenslåingen i 1964 ble startskuddet for en ny og mer offensiv tomtepolitikk, der Trondheim slo seg sammen med Strinda, Tiller og Leinstrand. Ambisjonene var store, og blikket ble rettet mot sørvest.

I området mellom Kolstad-Huseby-Flatåsen planla man ikke bare boliger, man ville bygge en komplett bydel fra bunnen av. 18 000 mennesker skulle få et hjem her, med alt de trengte i hverdagen innen rekkevidde. Politikere og byplanleggere grep muligheten til å skape et bomiljø med mennesket i sentrum, i stedet for bilen eller blokka.

Utbyggingen ble den største som noen gang var gjennomført under ett i Norge. Og den hadde en umiddelbar effekt ved at boligkøene i Trondheim forsvant. Prosjektet ble et tydelig symbol på hvordan målrettet boligpolitikk kunne forme en hel by.

Ønske om bedre boligstandard

Men selv om de store utbyggingene på Kolstad, Huseby og Flatåsen ga tusenvis av nye hjem, endret behovene seg raskt. Rundt midten av 70-tallet begynte etterspørselen etter nye leiligheter å flate ut. Store borettslag som Kolstadflaten, Ringveien og Midteggen sto klare, men boligmarkedet sendte nye signaler.

Erfaringer fra Sverige viste at de store blokkområdene ikke lenger var like attraktive. Også i Trondheim begynte boligkjøpere å se etter alternativer. Ikke fordi behovet for bolig var dekket, men fordi ønskene hadde forandret seg. Folk ville ha noe annet enn høye bygg og fellesinnganger. De ville ha bakkekontakt, egen inngang og et mer privat hjem.

TOBB fulgte nøye med og justerte kursen. I stedet for ensartede boligblokker, ble det satset mer på småhus og lavere bebyggelse. Fordelingsnøklene ble endret, og boligtypene mer varierte. I denne omstillingsfasen ble dialogen med medlemmene avgjørende. TOBB lyttet, lærte og tilpasset seg. Den toveis kommunikasjonen ble en viktig styrke i en tid hvor boligbygging ikke lenger bare handlet om kvantitet, men også om livskvalitet.

Mange muligheter i ny bydel

Da Torkil Iversen var sju år gammel, pakket familien flyttelasset og forlot Sverresborg Borettslag. Målet var Flatåsen, en ny bydel sør i Trondheim som på slutten av 70-tallet var i ferd med å reise seg i blokk og rekkehus.

– Vi flyttet inn i Flatåseggen Borettslag og fikk våre egne soverom. Det var stort, minnes Iversen, som i dag er viseadministrerende direktør i TOBB. – Jeg husker jeg så på rekkehuset vårt som et lite palass.

Flatåsen skulle være mer enn bare et boligområde – det skulle dekke mange behov og bli et sted folk kunne vokse opp og trives. For Torkil ble det nettopp det.

– Barndommen var fantastisk. Vi hadde kompiser overalt og gode tilbud for barn og unge i nærmiljøet, sier han.

Leken organiserte barna selv. Det var løkkefotball og uteliv fra morgen til kveld. Tunene var lekeplasser, og marka lå tett på. Samtidig var det et miljø preget av trygghet, og en viss sosial kontroll.

– Vi hadde nabokjerringa som passet på, og vaktmesteren som kjente alle. Folk tok vare på hverandre, og vi følte oss trygge. Det var et godt sted å vokse opp, sier han.

Flatåsen lå mellom Kolstad og Romolslia, og guttene fra området hørte ryktene om tøffe gjenger i nabolaget. Firbladskogen og veien mot Kolstad ble omtalt som skumle områder.

– Vi måtte passe oss litt for de gutta. Men det var jo mest spenning og historier som gikk, sier Torkil med et smil.

Han trekker fram ildsjeler i borettslaget som viktige for bomiljøet. En av dem var Stein Meisingseth, daværende styreleder, som ifølge Torkil er en institusjon i Flatåseggen.

– Han sørget også for at vi ble det eneste borettslaget nord for Dovre med satellitt-TV. Så litt tid foran skjermen ble det også, sier han.

For Iversen var det sammensetningen av folk og boliger som virkelig gjorde Flatåsen til noe spesielt.

– Alderssammensetningen og den varierte bebyggelsen ga grunnlag for et bomiljø der mange behov ble ivaretatt. Det var en god start på livet.

Fra bolignød til boligutvikler

På midten av 80-tallet var det stor aktivitet på Tonstad. I det nye borettslaget på Starrmyra sto splitter nye leiligheter klare, men for første gang i TOBBs historie var det flere boliger enn interessenter. Det var et tydelig signal. Den boligkrisen som i flere tiår hadde preget regionen, var i ferd med å slippe taket. En epoke gikk mot slutten.

TOBB sto nå overfor en ny virkelighet og måtte finne sin plass i et boligmarked som hadde endret karakter. I 1985 ble A/S TOBB-hus etablert. Målet var å sikre tomter, bygge nye boliger og rehabilitere eldre boligmasse, alltid med hensyn til medlemmenes behov. Markedet hadde snudd. Nå var det kjøperne som bestemte. Folk ønsket å påvirke både byggeform, størrelse og utforming.

- Fremtiden må speile medlemmenes ønsker, sa daværende styreleder, Øyvind Hoel. - TOBB har i 40 år jobbet for å dekke boligbehovet i byen og nærområdene, men nå handler det om å tilpasse boligbyggingen til endringer i befolkningens alderssammensetning, og samtidig være et godt serviceorgan for tilknyttede boligselskap.

Det ble starten på en ny æra. TOBB gikk fra å være en leverandør av boliger i en tid med stor knapphet, til å bli en langsiktig boligutvikler og forvalter i et marked preget av større valgfrihet. Det krevde nye strategier og økt innsats på medlemsservice og boligforvaltning.

Ved inngangen til den nye fasen hadde TOBB levert 11 000 boliger. Hver fjerde husstand i byen kunne kalle seg en TOBB-familie.