Røykeforbud

Tobakksrøyk er helseskadelig og en særlig utfordring for allergikere og astmatikere. At øvrige beboere ufrivillig og jevnlig eksponeres for tobakksrøyk når de sitter ute på sine balkonger, vil derfor kunne regnes for en urimelig sjenanse og ulempe i henhold til boliglovgivningen. Terskelen for når det vil være lovlig å vedta forbud eller begrensninger vil etter dette variere avhengig av de konkrete omstendigheter. Den enkelte beboers frihet må balanseres mot hensynet til boligfellesskapet.

Røyking på egen balkong

En balkong er i utgangspunktet den enkelte eiers egen private sfære, og boligselskapet kan ikke uten videre vedta regler som her gjør inngrep i den alminnelige, daglige livsutfoldelse. Men der den aktuelle «livsutfoldelsen» – i dette tilfellet røyking – påfører øvrige beboere en urimelig sjenanse eller ulempe, kan saken bli en annen og et forbud mot røyking kan være lovlig å vedta.

Når og hvordan kan røyking på egen balkong medføre en «urimelig sjenanse»?

I mange boligselskap ligger bruksenhetene i forhold til hverandre på en slik måte at det skal lite til før andre beboere blir berørt av røyking ute på balkong, for eksempel ved at det siver røyk opp til balkong over, og/eller inn i lufteventil på vegg til de nærmeste naboene.

Dersom dette kun skjer en og annen gang må man som nabo kanskje tåle dette. Hvis det derimot forekommer jevnlig, kan denne «bruken» krysse den alminnelige tålegrensen for naboer i et boligkompleks. Sjenansen som røyken skaper kan da bli ansett som urimelig.

Et totalforbud mot røyking på egen balkong vil kunne oppleves som svært inngripende i beboers alminnelige livsutfoldelse og terskelen for et slikt vedtak vil nok ligge høyt. Per i dag er saken ikke prøvd for domstolene.
Det anbefales derfor at styret i første omgang forsøker mindre drastiske tiltak som for eksempel å be dem det gjelder om å generelt begrense røykingen. I de tilfeller hvor røyk siver fra balkong og inn i naboers soverom kan det forsøkes tidsbestemt forbud i likhet med bestemmelser om f.eks. nattero. Ligger balkongene tett kan et røykeforbud på sommers tid avhjelpe den plaga naboene blir utsatt for. Kanskje finnes det også tekniske tiltak som kan begrense spredningen av røyken til naboene (for innglassede balkonger; eksempelvis montering av tetningslister e.l.).

Dersom styret allerede har forsøkt forebyggende tiltak, kan det vedtas forbud eller begrensninger i enten husordensreglene eller vedtektene. Her må styret gjøre en konkret vurdering av forholdene i sitt boligselskap.

Hva med fellesarealer?

Utgangspunktet for å innføre begrensinger på røyking på utendørs fellesareal er i all hovedsak den samme som balkonger; det må kunne begrunnes i et vern for beboere mot en urimelig sjenanse/ulempe ved at det røykes på det/de aktuelle område(ne).

Forbud knyttet til utendørs fellesarealer kan av åpenbare grunner by på større utfordringer med tanke på argumentet om at røyking er til urimelig sjenanse. Røyking rett utenfor husvegg og/eller felles inngangsparti kan imidlertid være egnet til å medføre en urimelig belastning for beboerne. Det vil da være naturlig å innføre regler som f.eks. anviser hvilke områder det foretrekkes, eller kreves, at beboerne røyker på. Et absolutt forbud mot røyking på borettslagets uteområde vil imidlertid vanskelig la seg gjennomføre og er juridisk sett tvilsomt.

Oppsummert

Hvert enkelt boligselskap må foreta en vurdering av om restriksjoner vil være lovlig. Og alle må innenfor rimelighetens grenser være villige til å tilpasse seg etter forholdene, og finne balansen mellom privat livsutfoldelse og det å bo sammen i et boligselskap.