Anne-Lise Aakervik
Anne-Lise Aakervik

Parsellhager

Flere boligselskap har i dag parsellhager til dyrking av frukt og bær, og flere nye boligprosjekter inkluderer parsellhager når de lanseres. Urban dyrking har foregått i alle år, men nå har det blitt en trend.

Lerkendal hagekoloni ble for eksempel etablert i 1918, og nedlagt i 1957. Som erstatning ble Klemetsaune kolonihage etablert i Trolla, men nå er det tilbake til byen. Parsellhager og felleshager har poppet opp flere steder i Trondheim de siste årene. Kommunen gir til og med tilskudd til såkalt urban dyrking. 

Parsellhage2

– Ingenting er som å høste egen salat, sier Espen Engdal som er parsellansvarlig i Persaune Hageby borettslag. Han har fremdeles smaken av salaten på tunga, selv om snøen ligger i tykke lag over parsellen hans. Men det er ikke lenge til det kan spire og gro der igjen.

Skjult perle

Persaune Hageby borettslag er en skjult perle for mange der det ligger tilbaketrukket fra hovedveien ved Valentinlyst og Tyholtveien. De 26 firemannsboligene er omkranset av store gressplener, beplantet med bærbusker og trær. I utkanten finnes ca. 50 parsellhager som skaper omfattende aktivitet fra tidlig vår til langt ut på høsten.

Espen Engdal sier at parsellene er populære, det er av og til ventelister, men som regel får de som vil mulighet til å dyrke i en eller flere av de 2,5 x 5 meter store parsellene. Han har selv hatt parsell helt siden han flyt-tet inn for fem år siden og vet at mange kjøper her fordi det er muligheter med grønnsakshage.

– I høst plantet vi bringebær i felleskasser, så til høsten er det bare å hente bringebær til dessert. I tillegg er det helt fantastisk for barna å bo her. De elsker å smake på alt som kommer opp av jorda.  

Dugnad og fellesskap

Hagegruppa har i det siste bygd en redskapsbod på dugnad og jobber nå med flere vannposter. Det er også etablert komposter for produsering av egen jord. Til våren blir det dugnad. Det har etter hvert blitt et godt sosialt miljø omkring parsellene, noe som også gjør at folk har lyst til å være med. – Det er ganske digg å gå ut til parsellen med en kopp kaffe og samtidig møte andre som er ute for å stelle egen hage. Dette er rekreasjon, og det er så å si rett utenfor inngangsdøra di.
Parselleierne deler hageerfaringer og bytter planter, gjerne via hagelagets facebookside. De inviterer også fagfolk, som naboene i Drivstua gartneri eller ekspertene på urban dyrking på Voll Gård.  Styret i borettslaget støtter parsellhagene aktivt. For mange gir tilbud om egen parsell stor merverdi når de skal lete etter et nytt sted å bo, og mange beboere reklamerer aktivt med dette når de skal selge.

– Men ingenting kommer av seg selv. Noen må brenne for saken og være villig til å bruke tid på å dra i gang og organisere parsellhagene, minner Espen Engdal om.

Kolonihage/parseller

Dyrking i by er noe som har eksistert gjennom tidene. For at arbeidsfolket skulle kunne spe må matbudsjettet ble det opprettet kolonihager rundt omkring. I Trondheim var Lerkendal hagekoloni veldig populær. Området ble bebygd med små hytter, og hagekolonien hadde bl.a. eget samfunnshus. Under 2. verdenskrig ble en del av området ekspropriert til fordel for NSB. Etter krigen ble området vest for Strindveien ekspropriert til fordel for NTH, mens området øst for veien ble benyttet til boligbygging etter at hagekolonien ble nedlagt 1957.

Søke tilskudd? Se Trondheim kommunes hjemmesider.