Kameraovervåking - 10 ting styret må passe på

Det må ikke lengre søkes til Datatilsynet for å få tillatelse til å sette opp kameraer på fellesområder. Etter innføring av GDPR er det styret selv som må vurdere om de til enhver tid oppfyller kravene til overvåking. Dette betyr likevel ikke at det er fritt frem til å sette opp kamera.

Saken det ble referert til innledningsvis er fra et borettslag i Sverige. Dette kunne like gjerne vært et hvilket som helst borettslag/sameie i Norge, da de samme personvernregler gjelder for oss. Styret ble bøtelagt med et gebyr på kr 20 000, og i tillegg måtte de ta ned tre av de fire kameraene. Det var kun kameraet som overvåket el-rommet som oppfylte krav. De tre kameraene som måtte fjernes ga borettslaget mulighet til å kartlegge beboernes vaner, besøk og omgangskrets. At overvåkingen skjer i noens hjemmemiljø, innebærer ekstra strenge krav til overvåkingen.

Sjekkliste

Hva styret må vurdere, og kunne dokumentere at det er vurdert:

1. Har vi saklig grunn til å filme fellesområder? Behovet for overvåking må være besluttet på et saklig grunnlag, som f.eks. å verne om beboere eller at det foreligger et konkret og vesentlig problem med innbrudd, tyveri eller hærverk
2. Er det nødvendig og hensiktsmessig virkemiddel? For å verne om beboere eller for å avverge innbrudd, hærverk etc. er det kameraovervåking som er mest hensiktsmessig. Kan vi oppnå formålet med andre tiltak? Overvåking for å avklare etterlevelse av husordensregler, god kildesortering eller andre mindre tungtveiende formål, er ikke tillatt.
3. Foreligger det interesseovervekt? Er det viktigere for borettslaget/sameiet med kameraovervåking enn å beskytte personvernet til den som blir omfattet av overvåkingen? Alle har en viss rett til sporfri ferdsel. Det må tungtveiende interesser til for å kunne overvåke.
4. Kan personverninngrepet reduseres? Er det kamera med lyd? Kan vi begrense lagringstid på opptakene? Kan vi begrense hvilket område som fanges opp på kameraet?
5. Er det et ønske fra beboerne om kameraovervåking? All form for kameraovervåking skal være forankret i et ønske blant beboerne, med sterk tilslutning. I praksis har to tredjedels flertall blitt lagt til grunn som en grense, og det anbefales at dette vedtektsfestes i generalforsamling eller årsmøte.
6. Har vi informert beboere og besøkende godt nok? Borettslaget/sameiet har informasjonsplikt. Dette kan gjennomføres ved skilting eller oppslag. Gi informasjon om hvem som foretar overvåkingen og hvor man kan henvende seg for å få informasjon.
7. Hvordan brukes opptakene? Det er kun lov å benytte opptakene i tråd med formålet med overvåkingen. Er formålet å redusere og kunne anmelde hærverk så skal opptakene kun brukes etter slike episoder.
8. Hvordan ivaretar vi informasjonssikkerheten? Hvem har tilgang til opptakene? Det er viktig å sikre opptakene slik at ikke uvedkommende får tilgang til dem. Fysisk sikring er av stor betydning. Opptak på minnepinne, DVD eller lignende skal låses inne. Ved lagring i skyen må det sørges for at leverandøren har god nok sikkerhet. Opptak bør ikke ligge i en lett tilgjengelig bokhylle hos et styremedlem eller vaktmester.
9. Har vi rutiner for sletting? Det må lages rutine slik at opptakene ikke lagres lengre hva som er nødvendig. Hvem har ansvar for å slette?
10. Kan vi gi innsyn i opptak som er lagret? Den som overvåkes har rett til innsyn i opptak om seg selv. Dersom opptaket lagres for kun kort tid, vil dette gjøre det vanskelig.

Styret bør ha en årlig gjennomgang for å finne ut om punktene ovenfor fortsatt ivaretas.  Enkelte overlater helt eller delvis overvåkingen til andre, for eksempel et vaktselskap. I slike tilfeller kreves en databehandleravtale. Det er viktig å merke seg at boligselskapet fremdeles har ansvaret, selv om vaktselskapet utfører oppgavene.