1985-2005: To tiår med prøvelser og pågangsmot

Bolig handler om mer enn bygg

90-tallet brakte med seg endrede behov. Flere bodde alene, husholdningene ble mindre, og befolkningen eldre. TOBB så at bolig ikke bare handlet om vegger og tak, men om fellesskap, trygghet og trivsel. Boligen skulle ikke bare være et bygg, men et hjem. Samtidig ble det stadig mer krevende å utvikle nye boligfelt. Risikoen økte, og TOBB sluttet seg til et risikofond opprettet av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Dette som kunne dekke tap og gi garanti for byggestart, selv før alle leiligheter var solgt. Likevel ble enkelte prosjekter, som Rate-utbyggingen, tunge å bære, med høye renteutgifter og svak etterspørsel.

Nye verktøy for kontakt og fordeler

Behovet for kommunikasjon med medlemmene økte. I 1990 kom første utgave av Bomagasinet, et medlemsblad i samarbeid med flere andre boligbyggelag. Samme år ble TOBB-kortet lansert, et fordelskort med rabatter i utvalgte butikker og tjenester. Det var starten på en mer synlig og tydelig medlemsverdi ut over forkjøpsretten for boliger i tilknyttede borettslag. Det vil si borettslag som TOBB hadde stiftet og bygget selv.

Økonomisk krise og snuoperasjon

Selv med slike tiltak ble begynnelsen av 90-tallet TOBBs mest krevende periode. Tap i prosjekter hadde spist opp egenkapitalen, og i 1992 måtte TOBB, i likhet med de fleste andre boligbyggelag i landet, få gjeldsordning og statsstøtte. I denne perioden var det avgjørende at lovene om Borettslag og Boligbyggelag krevde et klart skille mellom TOBBs økonomi og borettslagenes. Ingen av de tilknyttede borettslagene trengte å trekke seg fra TOBB av frykt for egen økonomi.

TOBB Eiendom AS ble etablert, og fikk ansvaret for kjøp, salg og utvikling av eiendom. Rehabiliteringsaktiviteten skjøt fart, kostnadene ble stramt styrt, og organisasjonen jobbet seg tilbake til solid grunn.

Bomiljø og medlemsfordeler i sentrum

I 1994 introduserte boligbyggelaget Bomiljøprisen. Skjetlein borettslag ble første vinner, mens Sverresborg fikk hederspris. Året etter feiret TOBB 50-årsjubileum, som ble markert med ny logo, ny grafisk profil og nye lokaler i Krambugata. Boligbyggelaget inviterte ansatte og styremedlemmer til en helaften i Olavshallen.

Den årlige konferansen for tillitsvalgte samlet 200 deltakere, og styret var tydelig på at TOBB måtte tilby tjenester som var bedre og billigere enn det kommersielle markedet kunne levere.

Energiloven, som ble vedtatt tidlig på 90-tallet, åpnet for at husholdninger kunne velge strømleverandør selv. TOBB grep muligheten og inngikk en kollektiv strømavtale med Trondheim Energiverk, en tidlig og populær medlemsfordel som ga både økonomisk gevinst og økt trygghet for mange beboere.

Et tydelig blikk for fremtiden og fellesskapet

Samtidig som TOBB styrket sin lokale posisjon, var samarbeidet med andre boligbyggelag gjennom Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) en viktig drivkraft i utviklingen av rasjonelle fellesløsninger og framtidsrettede tiltak. Det var i dette nasjonale fellesskapet at «Sikringsfondet» ble etablert, en ordning som ga trygghet til både lagene og beboerne i urolige tider. Et annet stort og banebrytende prosjekt var satsingen på et felles datasystem, internt kalt «Hårfagre». Dette var en omfattende digital nyvinning som senere ble videreutviklet til et system som benyttes i dag, og som fortsatt er viktig i den digitale forvaltningen av norske boligbyggelag og borettslag.

Tidligere direktør Tor Holm hadde selv en sentral rolle i det nasjonale boligfellesskapet. Han var styremedlem i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) fra 1997 til 1999, og styreleder fra 1999 til 2005. Under hans ledelse ble samarbeidet mellom boligbyggelagene ytterligere styrket. Det ledet blant annet til Storbysamarbeidet, et felles initiativ fra de største boligbyggelagene for å utvikle mer slagkraftige og fremtidsrettede tjenester.

Dette samarbeidet viste hvordan TOBB, i tillegg til å være en lokal aktør, også var med og formet retningen for hele boligbyggelagsbevegelsen i Norge. Fellesskapet gjaldt ikke bare mellom beboere og borettslag, det strakte seg også mellom boligbyggelag, på tvers av byer og regioner, med felles mål om trygghet, effektivitet og medvirkning.

Medlemsfordeler

Samtidig vokste behovet for å styrke medlemsmassen. Flere medlemmer betydde større gjennomslag, både når det gjaldt forkjøpsrett og tilgang til gode boliger, men også i forhandlinger om andre medlemsfordeler. Og det hadde gitt resultater. – Vi har avtaler som har stått seg i tiår, sa Holm.

– Interoptik Sjøhaug, Vintervoll, Røskaft, K. Lund, tannhelsetjenester, trafikkskole, byggvarer, TSO og andre samarbeidspartnere. Dette er gode, solide samarbeid som fortsatt gir verdi for medlemmene ut over forkjøpsretten for boliger.

På 1990-tallet ble det innført medlemskontingent, et nødvendig grep i en krevende tid. Men kontingenten var ikke bare en økonomisk nødvendighet. – Når du betaler for å være medlem, skal det merkes, sa Holm. – Ikke bare i kroner og øre, men i trygghet, fordeler og fellesskap. For TOBB er mer enn en boligformidler. Det er et fellesskap du er en del av, og som du kan være med på å forme.

Men kanskje viktigst av alt er engasjement. TOBBs egentlige styrke lå aldri i tallene alene. Den lå i menneskene. I de som tok på seg styreverv i borettslagene. I tillitsvalgte som møtte opp, tok ansvar og brukte fritiden sin på å gjøre nabolaget bedre. I beboere som forsto at gode bomiljø ikke bare bygges i betong, men i samarbeid.

Tusenårsskifte med nye mål

Ved inngangen til 2000-tallet sto TOBB foran nye utfordringer. Boligpresset var fortsatt stort, men kvalitet, tilgjengelighet og sosialt ansvar måtte veie tyngst. TOBB ønsket tomtesamarbeid med Trondheim kommune, og ville bidra aktivt til å løse boligbehovet for vanskeligstilte grupper.

I 2002 skiftet Bomagasinet navn til Rede, med lokal forankring og mer fokus på bomiljø, boligpolitikk og medlemsfordeler. I 2003 økte medlemsmassen med 7,6 prosent, til 33 477, en tydelig bekreftelse på at TOBB hadde fotfeste. Samme år ble 1,7 millioner kroner satt av til miljøtiltak i borettslagene, og hele 18 prosjekter fikk støtte, alt fra grønne møteplasser til sosiale aktiviteter.

Verdier som varer

Etter 20 år med endringer, utfordringer og nytenking sto TOBB igjen sterkt, med solid økonomi, tydelig identitet og forankring i fellesskap. Organisasjonen hadde vist at det er mulig å reise seg i motvind, og samtidig stå støtt i det som virkelig betyr noe. TOBB bygget ikke for å tjene mest, men for å skape hjem. Og det gjør de fortsatt.