iTOBB nr 1 • April 2017 - Tekst: Per Refseth

 

Flere borettslag og sameier etablerer kameraovervåking av fellesarealer. Teknologien har de senere år blitt rimeligere og lettere tilgjengelig.

 

Den tidligere plikten til å melde fra om kameraovervåking til Datatilsynet falt bort fra 1. januar 2017. Dette betyr imidlertid ikke at det er fritt frem for å etablere kameraovervåking. Tvert imot inneholder personopplysningsloven strenge vilkår for lovlig overvåking. Overtredelse kan sanksjoneres med betydelige overtredelsesgebyrer, og kan i ytterste konsekvens medføre straffe- og erstatningsansvar.

Vilkår for kameraovervåking
Et grunnvilkår for lovlig kameraovervåking er at boligselskapet har en saklig grunn for å filme.

Av lovteksten i personopp- lysningsloven § 37 fremgår det at kameraovervåking som må antas å ha vesentlig betydning for forebygging og oppklaring av straffbare handlinger er tillatt. Avgjørende er om overvåkingen bidrar til å verne om liv eller helse, eller forebygge gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Det må altså foreligge et konkret og vesentlig problem/behov, eller en overhengende risiko.

Dersom et borettslag eksempelvis er plaget med gjentatte innbrudd, tyveri eller alvorlig hærverk, kan dette være tilstrekkelige grunner til å etablere kameraovervåking. Det samme gjelder dersom det har forekommet voldsepisoder og/eller trusler som medfører en konkret risiko.

Overvåking for å avklare etterlevelse av husordensregler, kildesortering eller andre mindre tungtveiende formål, er ikke tillatt.

Dersom boligselskapet finner at vilkårene ovenfor er oppfylt må det gjøres en helhetsvurdering av behovet for overvåking opp mot den enkeltes krav på personvern. Nytten av overvåkingen må altså veies opp mot den krenkelsen eller ulempen overvåkingen medfører.

Beslutningsmyndighet i borettslag og sameier

I borettslag og sameier skal all form for kameraovervåking være forankret i et ønske blant eierne. Det må altså avklares om tiltaket har tilstrekkelig tilslutning. Det er lagt til grunn at to tredjedels flertall på generalforsamling eller sameiermøte er nødvendig for å beslutte kameraovervåking. Det er ikke tilstrekkelig at styret vedtar kameraovervåking.

Dersom kameraovervåkning vedtas anbefales det at tiltaket vedtektsfestes. Formålet og omfanget av kameraovervåkingen må være tydelig avklart før det fattes vedtak.

Skilting
Kameraovervåking skal skiltes tydelig. Skiltingen skal være lett synlig i området som blir filmet. Merkingen skal fortrinnsvis fremgå der man går inn i det overvåkede området. Dersom overvåkingen inkluderer lydopptak skal dette opplyses spesifikt. Informasjon om hvem som er ansvarlig for overvåkingen skal fremgå, helst med kontaktinformasjon.

Sletting og sikring av opptak
Alle opptak skal slettes når det ikke lenger er en saklig grunn for å oppbevare dem, senest sju dager etter opptak. Dersom det er sannsynlig at et opptak vil bli utlevert til politiet, kan opptaket oppbevares i inntil 30 dager.

Kravene til informasjonssikkerhet i personopplysningsloven gjelder også for kameraovervåkingsanlegg. Dersom eksempelvis videofiler sendes og lagres via et nettverk må man være bevisst på sikring av nettverket.

Porttelefon
Porttelefoner defineres som kameraovervåking hvis de har automatiske og fastmonterte kameraer. Datatilsynet har godtatt systemer der kameraet er tilknyttet ringeklokkene, så lenge kameraet kun blir aktivert når det ringer på hos den enkelte beboer. Det må imidlertid opplyses om at det er et kamera tilkoblet ringeklokken, slik at man mottar denne informasjonen før man ringer på. Det er også viktig at kameraet bare fanger opp området rett foran døren, og ikke mer enn det som er nødvendig for å se hvem som ringer på.

Kameraovervåking gjennom vaktselskap
Enkelte overlater helt eller delvis overvåkingen til andre, for eksempel et vaktselskap. I slike tilfeller kreves en databehandleravtale som regulerer forholdet. Det er viktig å merke seg at boligselskapet fremdeles har ansvaret, selv om vaktselskapet utfører oppgavene.