iTOBB nr 2 • Juni  2016 - Tekst og foto: Anne Lise Aakervik

Etter hvert som det blir varmere i været trekker beboerne ut på sine balkonger, verandaer og boligselskapets utendørs fellesarealer hvor den naturlige skjermingen av privatlivets fred er opphevet.


Når sommerværet skal nytes enten alene eller sammen med venner og kjente, og grillsesongen startes opp for fullt kan grillos, røyking og festlige lag oppleves meget sjenerende for noen naboer. Dette fører ikke sjeldent til at styret mottar klager og blir bedt om å gripe inn for å stanse eller begrense den aktuelle beboerens bruk av sin balkong eller felles grøntarealer. Det juridiske «verktøyet» i en slik situasjon finnes i lov, vedtekter og/eller husordensregler:

Borettslagsloven og eierseksjonsloven inneholder bestemmelser om at beboernes bruk av både bolig og fellesarealer ikke må være til unødig sjenanse og ulempe for sine naboer.  Dette omfatter også oppførsel, og herunder både beboerens og alle som han/hun bor sammen med eller har på besøk.

Rammene for hva som kan oppfattes som sjenerende kan naturlig nok omfatte så mangt, men alt innenfor rimelighetens grenser. Her må styret alltid foreta en konkret vurdering av klageforholdet før man avgjør videre grep i saken.

Når styret så skal finne grunnlag for å gå videre med saken, kan de i tillegg til lov finne rammer for beboernes bruk av egen bolig og lagets fellesarealer i sine vedtekter og husordensregler.

Kan styret begrense beboernes bruk av egne utendørs arealer eller felles uteområder?


Regler for bruk av grill og grilling generelt

Det finnes ikke et eget regelverk som sådan som regulerer for eksempel grilling og annen utendørs bruk av balkonger/verandaer i boligselskap. Det blir derfor opp til det enkelte boligselskap å sette evt begrensninger for hva som er tillatt, både med tanke på trivsel og sikkerhet, med bakgrunn i lov, vedtekter og husordensregler.

Det er f.eks. ikke uvanlig at et boligselskap har satt forbud mot grilling på beboernes egne balkonger/verandaer hvor bygningens konstruksjon gjør at grillosen invaderer også naboenes balkonger på en uheldig måte. Forbud kan og må også settes hvor grilling på balkong/veranda anses som direkte brannfarlig. I slike tilfeller kan det f.eks, tillates kun elektrisk grill, mens kullgriller sjeldent er lovlig pga den åpenbare risikoen. Ved forbud tar de fleste styrene utgangspunkt i råd fra Norsk brannvernforening (www.brannvernforeningen.no) hvor det blant annet står at

• På balkong skal man aldri bruke kullgrill på grunn av stor fare for brannspredning. Elektrisk grill og gassgrill er tryggere alternativer fordi man i større grad kan kontrollere varmen.

• Sørg for at grillen står stødig og i god avstand fra brennbart materiale. Det forutsettes også at balkongen har god utlufting langs gulv og tak uten noen form for innglassing, slik at røyk og eventuell lekket gass raskt luftes ut (røyken er lettere enn luft og stiger, mens propangassen er tyngre enn luft og synker).

• Hold grillen under oppsikt hele tiden mens den er varm. Pass på at røyk fra grillen ikke sjenerer naboer.


Hva med røyking på egen balkong/veranda?

Et noe mer problematisk spørsmål er om styret kan nekte noen å røyke ute på egen balkong. Ved slike klager kan styret igjen ta utgangspunkt i bestemmelsene om at beboerens bruk ikke må medføre unødig sjenanse for sine naboer. Det kan derfor tenkes tilfeller hvor disse reglene faktisk vil omfatte røyking på egen balkong.

Til eksempel finnes det balkonger/verandaer som er bygget slik at røyken trekker særlig inn på naboenes balkonger. Særlig ved innglassede konstruksjoner kan dette bli tilfellet, slik at naboer opplever å måtte sitte i sigarettos eller -lukt på sine egne balkonger. Som alltid må styret vurdere hvor reell sjenansen likevel må antas å være, og særlig hvis det vurderes å nekte røyking på egen balkong må man huske på at sjenansen må være urimelig eller unødig før det kan vurderes forbud e.l. Det vil derfor ikke være enhver form for ubehag som kan gi styret grunn til å vurdere forbud.

De konkrete omstendighetene vil kunne gi forskjellige resultat, men det er altså mulig at det er anledning til også slike begrensninger i bruk av egen balkong.

Når det gjelder evt klager på røyking på fellesarealer er det noe mer tvilsomt at det kan gis forbud mot dette, men under henvisning til de samme regler er det likevel ikke utenkelig ut fra omstendighetene. En mulig regulering kan tenkes å være å opprette anmerkede områder i likhet med det som praktiseres utenfor offentlige bygninger, men et slikt grep bør nok være opp til generalforsamlingen å ta stilling til.


Sommervær til besvær
I takt med at gradestokken går oppover, øker også antall klager på festbråk. Dette har sammenheng med at beboere for det første tar sine sosiale lag utendørs, og at disse gjerne får en lengre varighet og intensitet enn vanlig.

Alle beboere må vise særlig hensyn til sine naboer når man tar disse selskapene utendørs hvor det finnes liten eller ingen form for lydisolering mot naboens balkong. Enhver skal likevel ha anledning til å nyte sine utendørs arealer, enten sammen med andre eller alene, men et vennlig varsel til sine naboer før en sammenkomst kan hindre mye misnøye. Dette er noe som til en viss grad kan fremgå av husordensreglene.

Når det gjelder konkrete begrensninger rundt dette har de fleste lag bestemmelser om at det skal være særlig ro i bomiljøet etter kl 22.00 eller 23.00. Dersom en beboer får særlig klager mot seg grunnet festbråk «innenfor» den tillate tiden, vil styret – i likhet med det som er gjennomgått over – kunne tilskrive beboeren med en orientering eller advarsel med henvisning til de nevnte bestemmelsene for ens bruk av egen boenhet.

I de mer omfattende og/eller alvorlige tilfellene av festbråk og/eller hendelser som oppstår i den forbindelse, kan beboeren anses å vesentlig misligholde sin plikt til å ikke være til urimelig sjenanse eller plage for sine naboer.

Dette kan gi styret belegg for å sende vedkommende en advarsel om at nye hendelser kan føre til ileggelse av salgspålegg.

Avslutningsvis er det grunn til å nevne at det beste konfliktløsende «verktøyet» ofte vil være å ta direkte kontakt med den/de beboerne klagen gjelder og ta en uformell prat fremfor å sende en skriftlig advarsel. En god dialog naboer mellom vil som regel gi de beste utsikter til et godt naboskap, mens fornuftige og tydelige husordensregler vil gi en preventiv og nødvendig veiledning for akseptert bruk, både inne og ute, for nye beboere i boligselskapet.