iTOBB nr 3 • Oktober 2016 - Tekst og foto: Anne Lise Aakervik

 

I Trondheim gjennomfører Trøndelag Brann- og redningstjeneste IKS ca. 100 tilsyn i 1890-gårder i år. Mange styreledere får seg en vekker. Vi ble med da sameiet Biskop Sigurds gate fikk besøk av TBRT.


– Dette er en såkalt 1890-gård, sier brannmester Trine Persen som sammen med kollega Christian Widén-Björk er på befaring i sameiet.

Kjennetegnet for disse gårdene er at de fleste har etasjeskillere i tre, mye utettheter og er med det godt egnet for at en brann kan spre seg raskt. Derfor går brannvesenet fra kjeller til loft og ser på alle mulige brannfeller.

Ting på gang
En spent styreleder står i portrommet og venter på oss.
– Jeg håper jo selvsagt at de ikke finner så mye å sette fingeren på. I dag er vi faktisk i gang med å installere nye branndører i trappeløpene og vi skal stenge av en nedgang til kjelleren. Det håper jeg gir pluss i boka, sier styreleder Marion Sandnes.

I tillegg er sameiet også i ferd med å skifte ut det elektriske anlegget, og en del ledninger henger og slenger mens dette pågår. De har fått hjelp av TOBB til å sette opp en fornuftig plan med hensyn til rehabiliteringen.

– Dette er kjempebra, sier Widén-Björk. – Dere tar tak i ting som vi ser er utfordringer med disse gårdene.

Tretak i kjeller
Runden starter i portrommet, et sted det er viktig å ha orden. Dette er rømningsveien ut til gata, og bør være helt fri for både søppelkasser og andre gjenstander. – Dere bør kanskje se om søppelkassene kan plasseres et annet sted, påpeker Trine Persen.

Deretter går følget ned i kjelleren. En gammel kjeller med tretak og mange små boder. Også her er det mange ledninger. – Slike tak bør man på sikt skifte ut med noe som ikke er brennbart, sier Persen. Her er det store sjanser for brannspredning. Sjekk også det elektriske anlegget her nede hvis det ikke skal skiftes. Ellers får kjelleren ståkarakter.  

– Vi skal tette den ene nedgangen fordi vi ikke trenger den og da slipper vi å bruke penger på vedlikehold. At det også blir bedre med tanke på en eventuell brann er bra, sier Sandnes, mens vi går opp gjennom trappeløpet. Da blir det også kledd med brannhemmende materialer.

Brannfolkene er godt fornøyd med utskifting av dørene og det elektriske anlegget. De tipser styreleder om at det er viktig å sjekke at det er tettet rundt gjennomføringene. Det er ikke alltid det gjøres og det er svært viktig for å hindre spredning om det skulle begynne å brenne.

Loft med luft
Vi har kommet på loftet, som er både luftig og stort. Her ser Persen og Widén-Björk noe de vil sjekke. En loftsbod har blitt en del av en leilighet. En vegg og en dør er satt opp for å ha rømningsvei fra loftstua.

– Her trekker det voldsomt, sier Persen og legger hånda over dørsprekken. Det kan se ut som om dette ikke er gjort helt riktig. Det kan være det mangler noe tetting.  Dette sjekker vi når vi tar en titt.

 I følge Marion Sandnes ble dette gjort før både hennes tid og nåværende eiers tid. Hun vet at når andelseiere bygger ut, er de selv ansvarlig for å bygge etter de pålegg som kommer i forbindelse med søknader.  

– Selve fellesloftet ser bra ut, sier Persen, men dette må dere få bort. Hun peker mot en haug med papprester og esker som ligger i et hjørne.

Marion Sandnes sukker litt. – Ja, dette er en evig kampsak som vi ikke gir opp. Sånt skjer gjerne når folk flytter inn eller ut, og de «glemmer» å ta det med seg. Vi har stort fokus på dette, og jobber aktivt for å få slutt på det.

Brannvarslere og rapport
Tilsynet går mot slutten. – Det kan være lurt av dere å skifte brannslokkere også når dere pusser opp hvis de er noen år, sier Persen. De sjekker også brannsentralen som er koblet til varslerne i fellesarealene. I leilighetene har man egne varslere. – I tillegg til eventuelt felles varslingsanlegg, anbefaler Persen at beboerne har egne røykvarslere i boligen, helst på soverommet. Det beste er å velge en kombinasjon mellom optisk (best på ulmebrann) og ionisk (best på flammebrann) varsler. Et felles anlegg for hele gården inkludert leilighetene er også lurt.

Sameiet Biskop Sigurds gate 7 har stort sett tingene på stell. – Dere er på god vei til å få en sikker og trygg gård, sier Christian Widén-Björk. – Både skifte av dører, nytt elektrisk anlegg og stenging av en kjellernedgang gir svært god effekt.
– Ja, vi har fagfolk med på laget fra TOBB og får god veiledning derfra, sier Marion Sandnes, som likevel er spent på om rapporten fra branntilsynet vil føre noe ekstra med seg. Nå skal vi skrive rapporten, og den kan se både tung og skummel ut, smiler Persen. Men ikke få panikk. Dere vil få god tid til å rette opp eventuelle avvik. Det vi ber om først er en handlingsplan med tidsfrister. Når tiltakene er meldt tilbake til TBRT som utbedret vil det gjennomføres en etterkontroll.

Både Persen og Widén-Björk har kontrollert mange slike bygårder og opplever hele spektret i forhold til sikring. Mye kommer an på eierne sier de. Et sameie eller borettslag har gjerne bedre sikkerhet enn en utleiegård med bare en eier. Gjengangerne er kjellere med utette tak, manglende og/eller mangelfulle brannalarmanlegg/røykvarsler, samt manglende dører og materialer som ikke er brannhemmende.


Sameiet Biskop Sigurds gate er under rehabilitering, og alt elektrisk anlegg skiftes. Det samme med dørene til trapperommet. Det er positivt sier Christian Widén-Björk
og Trine Persen. Det er viktig å passe på at gjennomføringene bli tettet etterpå. Styreleder Marion Sandnes var spent før branntilsynet startet.

 

Fakta 1890-gårder

1890-gårder er fellesnavnet på murgårdene som ble bygd i perioden 1870-1940. Disse gårdene er det nå fokus på i alle de store byene. De har mange svakheter sammenlignet med dagens gårder. Utfordringen med gårdene som ble oppført for ca. hundre år siden er hovedsakelig eldgamle sikringstiltak. Oftest er det kun fasaden som er i mur og mellom etasjene og i trapperommene er det som regel treverk. Få av byens 1890- gårder er oppgradert til dagens standard og med dagens levesett kan dette være en risiko. Hvis dørene inn til leilighetene er utette og det ikke finnes branndører i kjeller og på loft, får flammene raskt tak. I Trondheim har Brann- og redningstjenesten siden 2010 hatt fokus på disse gårdene, og gjennomfører ca. 100 tilsyn hvert år. Etter 2016 skal 400 av Trondheims ca. 500 gårder vært gjennomført. Resterende gårder skal det gjennomføres tilsyn i 2017. Bygårder med manglende brannsikring kan oppleve straffesanksjoner.

For mer informasjon kan man kjøpe brosjyren som omhandler «Brannteknisk utbedring av murgårder fra perioden 1870–1940» fra SITNEF Byggforskning.