Tekst: Ida Haukland - Advokatkontoret TOBB

De aller fleste gjør sitt beste for å kunne bo i harmoni med sine naboer. Problemet er bare at man ofte har forskjellige oppfatninger av hvor grensene for dette går, og det er i denne sammenheng konflikter gjerne oppstår.

Konflikt mellom enkeltpersoner kan raskt forsurne bomiljøet for mange, og styret kan dermed bli sittende med klager fra både direkte og indirekte berørte beboere.
 
Forventningene om hva som da er styrets ansvar og muligheter til å rydde opp, er like mange og tidvis rare som konfliktene de løper ut fra. Det er imidlertid slettes ikke sikkert at klagen som kommer inn til styret strengt tatt er en styresak; bruken av deres tid er bruk av fellesskapets midler, og da kan man kanskje be Andersen om selv å fortelle Olsen at han må slutte stjele avisa hans hver lørdag. Styret som sådan har ikke noe ansvar for å rydde opp i private forhold.

Men enhver konflikt har som nevnt potensiale til å gå utover det generelle bomiljøet. Som særskilt valgte representanter for deres boligselskap har dere en unik myndighet og dermed også mulighet til å opptre som konfliktløser ved å hjelpe partene til å se saken fra begge sider, og skape dialog.
 
For den enkleste og i hovedsak mest effektive løsningen på mangt et problem mellom beboere er nettopp dialog! Kanskje Hansen aldri har tenkt over at Pettersen har brukt tid og krefter på å stelle plenen utfor inngangen, og derfor blir relativt irritert når Hansen spaserer rett over denne.

Så fremt det ikke er fare for håndgemeng, kan en god rutine være å invitere partene til et møte sammen med medlemmer fra styret og snakke ut om saken.
 
Dersom dialog ikke fører til en løsning, inneholder både vedtekter og lov en beskyttelse for øvrige beboere mot unødig og urimelig sjenanse som styret må vurdere om kommer til anvendelse.
 
Hvis styret er i tvil om hvorvidt konflikten er en styresak, og/eller hva som vil være den beste strategien for å nå en løsning, kan TOBB bistå med både rådgivning og direkte henvendelser til sakens parter.
 
Ved gjensidig respekt og vilje til å akseptere at det å bo sammen innebærer noe tilpasning, både praktisk og sosialt, kan vi alle oppleve et godt bomiljø.